pühapäev, 9. november 2014

 Google translate + meie intervjuu = naerupisar ja hea tuju terveks päevaks

Disse fantastiske mennesker har kommet til vår praksis og for all tid tilbrakt sammen med oss, hadde jobbet i våre verksteder, møte gutta, se Høyt Neyvinsky og Jekaterinburg. Før du forlater, spurte jeg dem om å dele sine erfaringer på denne turen. Tina, en tidligere bosatt i de baltiske statene og kan snakke i brutt russisk, og jeg, i sin tur, snakker litt gebrokkent engelsk, så vi var i stand til å kommunisere uten tolk. Fortell oss hvilken by du bor og hvor du skal jobbe? Tina: Jeg bor i Oslo og arbeide i skolen valfdorskoy Steinerskolen i Asker, første klasse lærer, samt å studere ved universitetet. Her er skole Steinerskolen i Asker Sigurd: Jeg bor i den nest mest folkerike byen i Norge, Bergen. Jeg jobber i det sosiale oppgjøret, for eldre mennesker med utviklingshemning fra 40 år - Rastadheimen Bofellesskap. Det jeg utføre en del av det administrative arbeidet og hjelpe eldre mennesker. sosial oppgjør Rastadheimen Bofellesskap, Hvordan fikk du vite om vår organisasjon, og hvorfor valgte du det for din praksis? Tina: Læreren min Penta Edlund, som det en gang fortalte meg om din organisasjon, tros Simakova og spurte meg, kanskje jeg ønsker å gå til praksis i Russland? Ved første jeg ikke liker det veldig mye, men hun fortsatte å spørre meg om det og jeg sa, det eneste jeg ikke ønsker å gå dit alene. Sigurd har også besluttet å gå og meg med selskap. Sigurd: Og jeg fortalte om organisasjonen Terje, en mann som allerede har besøkt deg. Han var veldig varmt om organisasjonen og viste meg masse bilder fra den turen. Jeg fant informasjon om "god sak" på internett og sett på en rekke filmer fra kanal på Youtube og jeg ønsket å se med mine egne øyne. Hvilke butikker du har besøkt og hvilke opplevelser å jobbe i dem? Tina: Jeg var i stand til å arbeide bare på ull og følte, og jeg innså at jeg sammenlignet med gutter nybegynner. De alle gjør så profesjonelt, og jeg fikk ikke engang komme til å gjøre den enkleste jobben. Jeg elsket denne ting. Jeg lærte å lage bunter av ull))). Artem og Nadia, jobbe i studio er ekte fagfolk. Jeg følte en del av teamet, og jeg likte det. Tina workshop ull og følte klar for påskeegg og male Sigurd: Jeg hadde jobbet i alle verkstedene. Og jeg begynte med trearbeid, hvor jeg ble betrodd å gjøre englene, Nikolai og Dima lært meg hvordan deres skins. Jeg har aldri jobbet i slike workshops og så for meg var det helt nytt. Jeg la merke til at du har en meget vennlig personale, og alle er klare til å hjelpe. Til tross for språkbarrieren, forsto vi hverandre. Ett av de første verk av Sigurd i papir workshop Hva gjorde du liker i Russland, som noen topp-Neyvinsky? Tina og Sigurd Russland for oss er en ekstrem eksotisk. Vi klarte å gå i Øvre Neyvinsku og Ekaterinburg. Red på hest, kamel og sett mange bilder laget i bjørkeskogen. Du er så mange vakre steder. Camel basilikum og Sigurd Settlement øynene til studenter i hendig hvis du opplever vunnet i "god sak"? Tina: Ja, jeg ønsker å gjøre hår og mer. Jeg tror i vår skole for å skape den samme verksted og ull filt. Sigurd: Arbeide for deg at jeg hadde en rekke ideer for å arbeide med mennesker i vårt oppgjør. Jeg likte spesielt papir verksted, våre folk vil være i stand til å arbeide med papir. Memory bilde av Anatoly Levin Og gutta Hva synes du om vår organisasjon? Tina og Sigurd: Vi er veldig imponert over arbeidet ditt, hva du gjør til tross for den ustabile økonomiske situasjonen, veldig verdifull for hele samfunnet. Din erfaring bør spres utover disse veggene. Og vi vil fortelle våre venner om hva du så her. Teater kunst, dans, musikk ensemble i alt dette er følte din enhet og samhold. Takk skal du ha erfaring som vi har fått her! var veldig lei for å si farvel til dem. Det er virkelig gode og optimistiske mennesker uten fordommer. For to ukene de tilbrakte med oss, blir de en del av det kollektive. Forhåpentligvis vil vi møtes igjen en dag. Gutta er veldig glad i dem. Og til slutt, video, morgen sirkel, den siste dagen av praksis og Tina Sigurd.

esmaspäev, 21. aprill 2014

Jolie & Pitt

Meie lemmik kohvik ja selle perenaine:







Viimane õhtu Verkh Neijvinskis

Eilsel laadal esitasin reisikaaslasele väljakutse: ülejäänud reisi ajal teeme iga päev midagi, mida kumbki meist pole varem teinud. Ta arvas, et see on liiga keeruline. Aga kohe pärast seda tuli papp mopiga ja pritsis meie peale püha vett ja Sigurd ütles hämmeldusega, seda pole ma küll kunagi kogenud....

Täna läksime poodi, ostsime purgi kurke ja pudeli viina, järgmisest poest kaks viinapitsi ja marssisme sihikindlalt ja ainsa eesmärgiga kaasikusse. Seal me imetlesime äkkisaabunud kevadet ja ütlesime tooste iga lonksu juurde.

Homme viskume juba uutesse seiklustesse Trans-Siberi raudteel!


Vägijook on oma töö teinud


Pühapäev Nõukogude Liidus

Siia tulles oli mul mõistagi teatav eelarvamus ja ettekujutus sellest kui õudne elu Venemaal olla võib. Kartsin, et mingid tõrjutud mälestused lapsepõlvest ja nooruseajast järsku esile kerkivad, ja kuidagi siinoldud aega varjutavad. Kõik läks aga hoopis vastupidi!


Kuni pühapäevani. Siis sõitsime oma tööka, kuid veidi sasipäeise kollektiiviga Yekaterinburgi, üritusele mille meie arvasime olevat tavalise lihavõttelaada. Mis aga tegelikkuses osutus hiigelsuure lõbustuspargi hooja avamiseks. Ja üks väike osa sellest oli ka laat ja heategevuslike organisatsioonide autasustamise tseremoonia. Meie majabändil pidi olema väike etteaste ja Bagoe Delo oma toodangut müüma.





Park oli täis inimesi ja ponisid ja soldateid ja punastes dressides purjakil onkleid, selja peal kiri "Rossia" Lavale tuli mamslite koor, kes südantlõhestavalt huilgas "Rossia, Rossia, meie-palju-kannatanud-emake, küll-me-oleme-sulle-palju-võlgu, ja-teeme-kõik-et-sa-oleksid-ikka-kõige-võimsam" (KRT! JÄÄ VABAKS EESTI MERI!!!!) Kohe selle järel kargas lavalt alla papp, kes suure pintsliga meile pühitsetud vett näkku viskas, ja siis jagati suure paatosega kiituskirju ja kuldpaberis kingitusi lastekodude direktoritele. Aegajalt astusid lavale dresseeritrud kuueaastased ja võngutasid suurte tuttidega ehitud päid kätteõpitud rütmis.



Seda kõike oli liiga palju! Tekitas minus ülimat vastumeelsust ja teatavat südamepööritust, aga see viimane võis ka olla tingitud vähesest unest ja eelmise päeva liigsest alkoholikogusest. Kuidagi see päev ikka õhtusse sai, ja kokkuvõttes oli huvitav näha kuidas Sverdlovsk keset moodsat Yekaterinburgi edasi elab :)


laupäev, 19. aprill 2014

Христос воскрес!


Sünnipäev

  

  7.30 äratus. Shampanja ja tort otse voodisse :)
  8.30 õppetükid
  9.30 pildistamine ausamba jalamil



















10.00 viinapiknik järve kaldal


10.30 jalutuskäik kaasikus

et ei oleks kogu aja vaja lippu heisata 

11.00 hommikukohvi seinale-naelutatud-kalaga kohvikus
11.30 pesupäev
13.30 laupäevak, ettevalmistused prazdnikuks
14.00 avastan, et olen meeltesegadushoos pessu pannud mõlemad püksipaarid. Laenan Vera teksased ja need LÄHEVAD MULLE JALGA. Kingitus missugune!
14.30 poodi liha ja viina järele

Gruusia kaubamaja kassid

15.30 külalised hakkavad saabuma suurte roosikimpudega..
16.30 Ratsutamine. Esimest korda elus. Alguses peru hobusega. Siis kaameliga.



 


Minu väike närviline suksu. 

Nädal aega tagasi seisid selle koha peal lumememmed.




Ilm oli päris kevadine

 

  18.00 Grill pannakse põlema.
  19.00 Laud on kaetud. Gruusia kulinaariast toodud kapsaroad ja shaslõk on hakkamas.
            Õhtusöök õunapuu all.

















 21.00 pesni i pljaski



  00.30 saunaõhtu
  01.30 kokkuvõtete tegemine
  03.30 öörahu